Fotografering er en fin hobby. Ikke bare er den utrolig allsidig, den er også svært dokumentarisk viktig, da stort sett alle bilder i dag på en eller annen måte forteller en bit av verdenshistorien. Enten det er private bilder av snørrete unger med bursdagshatt på hodet, eller bilder av kjente personer på en scene, er det viktige øyeblikk som spares for ettertiden, og med riktige lagringsrutiner, kanskje for evigheten.

Med dagens teknologi er nesten alle i stand til å delta og levere sine bidrag til denne dokumentasjonen, og de aller fleste har i dag en eller annen form for kamera tilgjengelig. Enten i form av massive systemkameraer man bevisst arbeider dokumentarisk med, eller man har et kompaktkamera man finner frem ved festlige anledninger, eller man er flittig bruker av mobilkameraet, hvor man knipser løs mer eller mindre på måfå. Uansett blir resultatet det samme, et bilde som viser et ørlite glimt av virkeligheten, slik den var der og da bildet ble tatt.

På samme måte som det har vært en rivende utvikling innen teknologien for hvordan man tar bildene, er det også skjedd mye på både hvordan man oppbevarer dem for ettertiden, og ikke minst hvordan man viser dem frem. Der man tidligere måtte møtes fysisk for å sende fotoalbumet med papirbildene rundt kaffebordet for å kikke på familie- og feriebildene, kan man i dag lagre dem digital og sende dem rundt til hele verden hvis man vil, på bare noen få sekunder. Fordelen med førstnevnte er selvfølgelig det sosiale aspektet med at man møtes som mennesker, men ulempen er da gjerne også at ikke så mange kan se dem, men klart, det er kanskje ikke så stor ulempe likevel, bare man får tenkt seg litt om.

Tidligere var det også mere vanlig man oppbevarte negativene fra filmfotografering i en bankboks, noe som gjorde at de ble trygt oppbevart for ettertiden, mens man i dag stort sett bare kopierer de digitale bildene sine over på enten en harddisk eller annen lagringsenhet, noe som gjør at man kan risikere å miste alt på en gang, dersom uhellet virkelig skulle være ute. Datakræsj har forårsaket mange triste stunder for både hobbyfotografer og profesjonelle, og ikke ubetydelige summer er brukt til gjenoppretting av forsvundne datafiler og bilder, noe som enkelt kunne ha vært unngått med korrekt og godt gjennomtenkte lagringsrutiner.

Eksempelvis må man aldri lagre alle bildene sine kun ett sted, og aldri i mindre enn en kopi om gangen. Skal man være sikker på å oppbevare alle bildene sine trygt, anbefales det å lagre dem minst tre steder, på lokal harddisk i datamaskinen slik at man hurtig kan hente dem frem og se på dem hvis man skulle ønske det, og på to separate harddisker, en som lagres i huset for hurtig og enkel tilbakeføring av filene hvis uhellet skulle være ute, og på en ekstern harddisk utenfor huset, gjerne i en bankboks. Dette fordi det hjelper lite å ha ting lagret på flere harddisker hvis huset skulle brenne ned, eller noen bryter seg inn og stjeler alt sammen.

I dag finnes det også gode alternativer basert på internettlagring, noen er gratis, mens andre igjen må man betale litt for. Forskjellen på disse er som regel hvordan de oppbevarer bildene for deg, og hvor mye man kan lagre. Enkelte løsninger har ubegrenset lagring, men dårlig sikkerhet og lav overføringshastighet, mens andre har begrenset kapasitet, men man kan kjøpe mere plass hvis man ønsker det.

Likeledes kan man sette opp de forskjellige til å ta sikkerhetskopier til bestemte tider på døgnet, og man kan ofte velge ut hvilke filer man ønsker skal kopieres. Det er liten vits i å sikkerhetskopiere alle filene hver gang, men heller nøyes med de som enten er nye, eller er blitt endret siden sist. En annen fordel med de profesjonelle leverandørene av sikkerhetskopiering på internett, er at de ofte har en “roll-back” funksjon, hvilket betyr at de ikke bare oppbevarer filene dine, de har også kopier av kopiene, slik at du kan hente ned en tidligere sikkerhetskopi, hvis du uheldigvis har gjort noen endringer du kanskje angrer på i ettertid.

Mange velger også å få de viktigste bildene sine på utskrift, og dette kan man enten gjøre hos en aktør som tilbyr dette, eller man kan kjøpe en god blekkskriver og gjøre det selv. Men husk for all del, at selv om man skriver ut bildene sine på papir, er ikke dette ensbetydende med at man kan slette bildefilene sine etterpå. De er som negativer å regne, og har man først slettet disse, kan man ikke komme etterpå og be om ytterligere utskrifter. Så husk, sikkerhetskopiering, og ikke bare ett sted, men flere.

Skal man ha med seg kameraet på ferie er det viktig å huske på enten batterilader eller ekstra batterier. Husk også ekstra minnekort, dersom man ikke har muligheten for å lagre underveis. Dagens minnekort er nå så små og rimelige, at det er ingen unnskyldning å ikke ha med seg nok av dem på tur. Et godt tips er å heller ha med seg flere små enn ett stort, for skulle man være uheldig og noe skulle skje med enten kameraet eller minnekortet, så forsvinner ikke alle ferieminnene på en gang.