Maleri av Karen Winters

Mennesket har i årtusener strebet etter å avbilde og etterligne hva de ser rundt seg i billeds form, og nesten like lenge har dette foregått med de enkle redskapene de til enhver tid hadde tilgjengelige. I begynnelsen var dette enkle blandinger av leire, enten farget eller tilsatt fargestoffer, som ble brukt til å male fantasifulle bilder med, både i rituell sammenheng eller kanskje rett og slett for underholdningens skyld. Dette vet man ikke med sikkerhet, og man kjenner heller ikke til utbredelsen da de eldste bildene man kjenner til ligger inne i huler, hvor de gjennom generasjoner har vært skjermet for ytre påvirkninger fra blant annet vær, vind og ikke minst regn.

Etterhvert utviklet de forskjellige teknikkene seg, og mer varige og holdbare tegne- og maleprodukter ble oppfunnet. Et av de store gjennombruddene kom da oljemalingen ble oppfunnet, og denne holdt stand i riktig mange år, noe man kan finne drøssevis av gode eksempler på hvis man besøker et hvilket som helst museum i dag. Uten disse produktene, hadde vi neppe kjent navn som Edvard Munch og det ville sannsynligvis ikke ha funnets noen “Mona Lisa” vi kunne beundre.

Dokumentarisk har disse avbildningene vært et omstridt emne, da et maleri ofte ble tilegnet handlinger som kanskje ikke var helt i tråd med virkeligheten, og dette kunne det være mange årsaker til. Både politiske og religiøse, eller kanskje maleren rett og slett ønsket å innynde seg på en eller annen måte, hos den eller de som ble avbildet. Det var slett ikke uvanlig at både kongelige og høyerestående betalte malerne en god slant ekstra, hvis de kunne bidra til at de fremsto som både større, sterkere, og ikke minst penere, enn hva de i virkeligheten var.

I mange hundre år var malepenselen og kullstifter eneste verktøy til å dokumentere virkeligheten, slik kunstneren oppfattet den, men i 1839 ble det kunngjort i Paris, at maleren og oppfinneren Louis Jacques Mandé Daguerre hadde gjort et eksperiment, hvor han ved hjelp av enkle kjemikalier kunne fremstille en lysfølsom plate, som “fanget” de motivene den ble eksponert for. I begynnelsen var det stort sett bare skyggelignende avtegninger man kunne se, men likevel av en slik kvalitet, at det ikke forekom noen som helst tvil om hva det var man så. Det første fotografiet man kjenner til ble faktisk tatt så tidlig som i 1822, og viser utsikten ut gjennom vinduet i Daguerres arbeidsrom i Paris, slik Daguerre må ha sett det.

Tidlig kamera

Selve eksponeringstiden var svært lang, ofte opp mot en halv time, noe som forståelig nok gjorde oppfinnelsen lite egnet til bruk mot bevegelige motiver, og det krevde virkelig sitt av selvdisiplin hvis man ønsket seg et portrettbilde til å henge på veggen. Og det var det mange som ønsket seg, og ettersom oppfinnelsen som sådan ble frigitt for offentligheten, startet en rivende utvikling på området. Alle ville “tegne med lys”, som er den greske oversettelsen av ordet fotografi, og rundt 40 år senere var teknologien kommet så langt at det var relativt vanlig med fotografier i både magasiner og aviser.
Siden den gangen har mye skjedd, og fra de første fargebildene ble tatt har utviklingen vært enorm, både teknologisk og bruksmessig. Fra de første, store kamerakassene forbeholdt de få, er kameraene i dag ikke bare allemannseie, de er også en betydelig del av hverdagen, og de aller fleste av oss går rundt med et kamera, i en eller annen form, hele tiden. Kanskje i en mobiltelefon, eller i form at et hendig lite kompaktkamera man kan ha i lommen.

Fotografering har også tatt steget fra å være en morsom ting forbeholdt overklassen til å være et viktig verktøy i enhver form det er nødvendig med grundig dokumentasjon, ikke minst innen forskning og ved historiske hendelser.
Filmen er byttet ut med digitale medier, hvilket har gjort fremkalling betraktelig rimeligere, og alle kan i dag ta tusenvis av bilder, uten at det koster annet enn strømmen man trenger for å lade kameraet en gang i blant. Dagens datateknologi samspiller også svært godt med digital kamerateknologi, og da de aller fleste har en datamaskin tilknyttet internett hjemme, er det blitt enkelt å opprette og dele digitale fotoalbumer, og mange har også muligheten for utskrifter av svært god kvalitet hjemme, så man kan sitte i fred og ro hjemme og velge ut de bildene man vil ha, hvor mange eksemplarer man vil ha dem i, og man kan enkelt velge størrelse. Ting man tidligere var avhengig av en egen fremkallertjeneste for å få til, til betraktelig høyere summer enn hva man selv kan gjøre det for.

Digitalkamera

Litt ironisk kan man si at fotoindustriens rasende utvikling har selv bidratt til dens død, da den i sitt higen etter å gjøre ting så forbrukervennlig som mulig også bidro til å gjøre seg selv unnværlig. Jo lettere ting ble, jo mindre bruk fikk man for fototjenester fra andre, og etterhvert som filmen ble utfaset forsvant også behovet for fremkalling. I dag finnes det knapt en forretning som forhandler fotoutstyr over disk, langt sjeldnere fremkaller i eget mørkerom. Det finnes fortsatt dedikerte fotografer som utøver sitt fag med stor dyktighet, men disse er også over på digitale medier og benytter denne teknologien både ved opptak av foto og i selve fremkallingsprosessen. Utskrifter skjer også på bakrommet, og er man misfornøyd er det enkelt å gjøre endringer inntil man blir fornøyd med det endelige resultatet.

At kameraene også er blitt mindre og mindre, og i flere tilfeller også integrert i annen teknologi vi har gjort oss avhengige av, som for eksempel mobiltelefoner, gjør også at det tas betraktelig flere bilder i dag enn for kun noen få år siden. Kvaliteten på mange av disse står likevel ikke noe tilbake for hva man kunne få til for bare noen få tiår siden. Likeledes er mange av disse enhetene koblet opp mot internett og forskjellige delingstjenester, noe som gjør at feriebildene kan publiseres til millioner av potensielle seere bare sekunder etter de er tatt, i motsetning til tidligere da man måtte hjem fra ferien først for å fremkalle bildene, før de var begrenset til et mindre publikum, som kun fikk se dem når albumet ble sendt rundt kaffebordet ved spesielle anledninger.