Klamrer seg fremdeles fast. (Foto: Per Sibe)

Det var med en ganske merkelig følelse jeg gikk ut av bilen for å fotografere fjellet Mannen for et par uker siden. Merkelig å se en del av et fjell som hadde stått der i tusenvis av år nå plutselig er i ferd med å rase ut. Aldri vil det se likt ut igjen.

Beveget seg en cm til i dag, fortalte en som ga inntrykk av å ha greie på hva han pratet om. Var ikke så mange andre der. Foruten mannen med greie på seg, dreide det seg om noen telt fra Sivilforsvaret og en politibil.

Men du skulle sett her for en noen dager siden fortsatte mannen. Da var det rene folkevandring hit. Journaliser, tv-selskap og skuelystne. Selv et lydstudio hadde vært innom fra hovedstaden for å ta opp lyden av fallende fjell. Men ingen fjell falt, så nå var det stille igjen.

Men det er vel sånn med fjell som det er med det meste annet kanskje? Etter en stund avtar interessen når lite skjer.

Sivilforsvaret var på plass (Foto: Per Sibe)

Kunne jeg være en av de siste som fikk tatt bilde av det før det raste ut, tenkte jeg. For at det kunne rase ut når som helst var det stor enighet om.

Men jeg slo fort fra meg tanken. Blir nok stående en stund til.

Og det fikk jeg rett i.

Fremdeles klamrer det seg fast der oppe.