Bare et tre i tåke.. (Foto: Per Sibe)

Som jeg sikkert har nevnt mange ganger før så liker jeg trær. Trær i alle former og fasonger. For meg blir de litt som livet selv. Klamrer seg fast til bakken mens de strekker seg mot himmelen. Noen ganger nakne og forsvarsløse mens de kaver i alle retninger. Andre ganger fullt påkledde.  Badende i sollyset om våren. Men nok babbel om hva jeg synes om trær.

Poenget er at siden jeg liker trær så liker jeg også å ta bilder av dem. Og dem blir det mange av. Blitt litt sitt eget prosjekt.

Hva du liker å ta bilder av aner ikke jeg. Men noe er det sikkert . Men det krever jo at du har et kamera med deg når øyeblikkene dukker opp. Det sies at det beste kameraet er det du har med deg Personlig synes jeg vel at det beste kameraet er det jeg alltid har glemt igjen hjemme.

Neida, men det å ha med seg et kamera til en hver tid er en god måte å få tatt litt bilder på. Og i disse tider  med kamera på de aller fleste mobiltelefoner så burde ikke det være noe problem.

Problemet er vel mer at man glemmer at man har det. Selv prøver jeg alltid å ha med meg et litt bedre kamera enn det på mobilen, men uansett så har jeg i hvert fall det.

Bildet ble tatt på veg til studio tidlig en morgen for et par dager siden. Da treet dukket opp i tåka måtte det bare foreviges kjente jeg.

Et sånt øyeblikk forsvarer å komme 10 minutter for sent på jobben.