Det beste foto-motivet kan være rett bak deg (Foto Per Sibe)

Noen ganger, og faktisk ganske så ofte , kan man stå og fotografere et motiv som ser ganske så bra ut for så å oppdage at ved å vri litt på hodet så er det et enda bedre bak rett deg. Det var vel den kjente naturfotografen Ansel Adams, hvis jeg husker riktig, som sa noe i den duren for lenge lenge siden. Og han hadde nok veldig rett i det.  Og lure tanker går sjelden av moten.

I hvert fall ikke denne høstdagen i november. Jeg var på vei til Molde sammen med min gode venn Sverre. Været hadde vært vekslende fra vi startet i Oslo dagen før. Fra pent vær og solskinn i hovedstaden, til litt snø over Dovre og mye mer snø på Oppdal. Men Sverre er en trygg og habil sjåfør og tok oss trygt ned til regnværet på Sunndalsøra

Og resten av natten og utover morgenen hadde vi helt stabilt regnvær. Og stabilt regnvær er ikke det ideelle ønskeværet for en som vil ta naturbilder. Ikke i min bok i hvert fall.

Men nå begynte det å lysne der vi kjørte. Selv om det fortsatt så litt regntungt ut i retningen vi skulle. Og lysten til å fotografere litt natur vokste i takt med  blåfargen på himmelen. Så da landeveien førte oss ut på en odde som endte i en bru, og et par lovende motiver dukket opp på babord side av veien, så kommanderte jeg pause for knipsing av bilder. Sverre er vant til mange rare spontane og rare innfall fra min side, så lydig svingte han inn på en rasteplass, trakk på brekket og lente seg bakover for en liten hvil.

Kameraet og jeg gjorde ikke det. Vi forsvant nedover skråningen og ned til sjøkanten. Men plutselig var ikke motivet så fint lenger. Syntes jeg da. Helt ok, men ikke som jeg husket det fra bilen noen minutter før. Tok noen bilder. Nei. Prøvde litt forskjellige vinkler og utsnitt. Ble liksom ikke fornøyd. Sånn er det bare noen ganger.

Det var vel omtrent da jeg kom på de gamle ordene om at det kunne være bedre motiver rett bak deg. Måtte prøves tenkte jeg, og snudde meg rundt. Utsikten som åpnet seg støttet ikke det gamle ordtaket. En riksvei og tett buskas. Får prøve et annet sted begynte jeg å forandre planen til.

Men ikke så lenge. For mens jeg forsøkte å forandre plan, vandret blikket mitt på egen hånd. Og gjennom buskaset litt lenger ned skimtet jeg sjø . Måtte sjekkes. Ruslet over veien og ned til åpningen. Og der var det. Motivet. Gule blomster mot blått vann. Pent innrammet av trær på hver side og regnfulle skyer i bakgrunnen.

Og da en regnbue også i tillegg åpenbarte seg, følte jeg at jeg jeg fikk god uttelling for det ekstra strevet det var å snu seg rundt.

Ferdig printet og rammet inn (Foto: Per Sibe)