På en liten rusletur med kameraet fant jeg dette motivet som jeg bare måtte få tatt et bilde av. Likte motivet, lyset og bakgrunnen. Men noen motiver er det noe ekstra med. De får deg til å tenke og undres litt. Dette var et slikt motiv.

Båten begynte å fortelle meg en historie der den lå. En historie om et liv.

Om et liv da noen hadde bruk for deg. Et liv hvor andre faktisk var avhengig av deg.

Avhengig av at du gjorde jobben din og bragte hjem mat på bordet. Storm eller stille, ut måtte du. Sammen med venner og kolleger stevnet du ut hver morgen mot kjente og ukjente farevann. Ofte rutine.Noen ganger nye og spennende eventyr. Erfaring fikk du. På godt og vondt. Mye slit og mye moro.

Så kom dagen da. Dagen du fryktet. Dagen da yngre og mere lønnsomme krefter overtok.

Du merket det kom. Du merket at du oftere og oftere måtte ligge igjen i havnen  når de andre stevnet ut om morgenen. De gangene du fikk være med kom du alltid sist ut til feltet og returnerte med minst fangst.

Men kveldene.  Kveldene var dine. Da kunne du fortelle de unge båtene hvordan det var før i tiden. Hvor mye bedre, hardere og tøffere det var den gangen.

De var gode disse kveldene.

En dag var det også over. En ny båt trengte plassen din. Det var dens tur å slå mot bryggekanten der du hadde gjort det i så mange år.

Så havnet du her da. Og her skal du tilbringe ditt livs høst. men du har vært heldig tross alt, sier de.

Du har utsikt til havnen.

Jeg håper jeg får utsikt til min havn på aldershjemmet

Høst for en båt (Foto: Per Sibe)