Det er komplisert å definere helt klare og tydelige grenser for hvilket område som er tillatt å overvåke med kameraer. Det vil alltid finnes noen unntak. Denne oversikten gir derfor ikke en fullstendig oversikt. Det må vurderes i hvert tilfelle om områdene vil være lovlig å overvåke, og sørge for å følge andre regelverk.

Den ansvarlige må begrense seg til seg og sitt, altså egne områder og bygninger. Virksomheter kan for eksempel ikke overvåke nabobedrifters områder.

Hvis du overvåker områder hvor kun en begrenset krets av personer ferdes jevnlig, må du ha et behov for å forebygge farlige situasjoner eller ivareta personers sikkerhet, eller et annet særskilt behov. Dette vil f.eks gjelde områder i en bedrift hvor det kun er ansatte som har tilgang.

Det er normalt ikke tillatt å overføre eller ta opp lyd sammen med bildet. Dersom det likevel blir tatt opp lyd, vil bruken av lyd reguleres av bestemmelsene om kameraovervåking.

På privat grunn

En privatperson kan overvåke eget hus, tomt og hage. Kameraet skal ikke samtidig fange opp et offentlig område eller andres eiendomer. Kameraovervåking kan føre til konflikt i naboforhold hvis den ene parten er eller føler seg overvåket av den andre. Dersom du opplever dette, anbefaler Datatilsynet at du tar kontakt med Konfliktrådet som er en gratis statlig tjeneste som tilbyr megling for å håndtere konflikter. Hvis naboen din ikke er villig til å stille til megling, kan du vurdere å kontakte politiet og innlevere en politianmeldelse. Kameraovervåking kan være ulovlig dersom den på en hensynsløs eller plagsom måte griper inn i din rett til privatliv.

Du kan heller ikke overvåke andres private sfære slik som leieboere og deres besøkende. Dersom det bor flere i huset, eller det er noen som har ditt hjem som arbeidsplass, må de selvsagt informeres om overvåkingen.

Vær oppmerksom på at selv om opptaket kan være lovlig, kan du ikke bruke det helt som du vil. Slike private opptak kan for eksempel vanligvis ikke publiseres uten at de som er på opptaket har samtykket.
Les mer om publisering av bilder og film på Internett.

Offentlig område

Virksomheter eller andre kan vanligvis ikke overvåke offentlige områder. Med offentlige områder menes veier, gater, plasser og lignende. Offentlige områder skal kun overvåkes av offentlige myndigheter, f.eks. politiet. Dersom bare en helt uvesentlig del av offentlig område fanges opp i begrenset grad, vil overvåkingen likevel kunne tillates. Dette betyr for eksempel at en butikk ikke kan sette opp kamera som overvåker gaten utenfor butikken. Å sette opp kamera som overvåker butikkfasaden vil derimot kunne være helt greit. Ikke film ulykker.

Hjemlige eller private situasjoner

Det finnes noen spesifike  områder som ikke er lov å kameraovervåke uansett årsak man måtte ha. Dette gjelder overvåking av andre mennesker i deres egne private hjem, men også overvåking på steder hvor de overvåkede befinner seg i en hjemlig eller privat situasjon.

Det er for eksempel ikke lov å overvåke prøverom, hotellrom, avkledningsgarderober, toalett og lignende private områder.