Et spørsmål mange hobbyfotografer på ett eller annet tidspunkt ofte stiller seg er om det er mulig å tjene noen kroner på fotohobbyen sin, og det korte svaret på dette er at ja, det kan man. Ønsker man et noe mer utdypende svar, er dette at det er ikke bare bare å tjene penger på bildene sine, og man kan ikke forvente å bli særlig rik av det heller.

Det er klart at de profesjonelle fotografene jobber ikke gratis. De skal dekke inn både utstyr og andre utgifter og fortsatt sitte igjen med en lønn de kan leve av. Men til gjengjeld jobber også disse fotografene på en helt annen måte enn en glad amatør vil gjøre, ikke minst tidsmessig, og dessuten har de profesjonelle brukt lang tid på å bygge opp både en kundekrets og et kontaktnett som gjør dem i stand til å leve av yrket de har valgt.

Som amatørfotograf har man som regel begrenset både tid og kunnskaper om markedet, men helt umulig å tjene noen kroner er det imidlertid ikke. Det handler bare om å kunne noen enkle triks, og om å ikke forvente seg alt for mye når man selger bilder.

Selvfølgelig handler mye også om å være flink, og om å kunne levere kvalitetsmessige bilder. Det blir lagt merke til, og er man flink til å markedsføre seg selv og sine egenskaper som fotograf, vil det etterhvert oppdages av familien og vennekretsen, og etterhvert vil disse kanskje spørre om du kan komme og ta noen bilder for dem. Enten i en konfirmasjon, eller av barna som gis i gave til besteforeldre og så videre. I begynnelsen kan man ikke regne med å kunne ta betalt for dette, men de fleste er inneforstået med at både blekk og papir koster penger, og at når man faktisk gjør dette på egen fritid, er det hyggelig med en aldri så liten kompensasjon for dette. Gjerne i form av en middag eller god flaske vin, eller noen få kroner til å dekke reiseutgiftene og lignende.

Er det ikke familie eller nære venner som spør, er det ingenting i veien for man kan kreve noe mer enn til å bare dekke utgiftene, men da er det også viktig man kan levere bilder med kvalitet som forventet. Det er bedre å selge seg litt for billig begynnelsen så man kan opparbeide seg en liten kundekrets og så heller øke prisene forsiktig etterhvert når etterspørselen også øker. En del etablerte fotografer er svært uenige i dette da de mener det undergraver hele virksomheten deres, men som hobbyfotograf er det viktigere å være glad og fornøyd enn å tenke på andre profesjonelle i samme bransje. Man kan godt hjelpe naboen med å skifte dekk på bilen, uten å legge seg på verkstedpriser, for å si det på den måten.

En annen variant for salg av bilder er å legge dem ut på et av de mange bildebyråene som finnes på internett. Riktignok er ikke inntjeningen all verden, kanskje bare noen få dollar per bilde, men er bildet veldig godt og mange laster det ned og kjøper det, kan det likevel bli en del penger ut av det. Dessuten er arbeidsinnsatsen minimal da byrået håndterer salget for deg, og bare utbetaler til kontoen din hver gang noen kjøper. Mange store fotografer har begynt på denne måten, og det finnes også fotografer som har gjort dette til sitt levebrød. Ulempen er selvfølgelig at man må enten finne et nisje ikke så mange andre fotograferer i, eller ta særdeles gode bilder for å bli lagt merke til. Flere av disse bildebyråene har millioner av bilder i arkivene sine, så da er det viktig å tenke gjennom hvorfor kundene skulle velge nettopp dine bilder blant alle disse.

En kanskje noe mer sikker måte å tjene noen kroner på fotografering på, er å kontakte lokalavisen og tilby dem enklere frilanstjenester, gjerne i kombinasjon med litt enkelt artikkelskriving samtidig. Send inn noen arbeidsprøver, eller rett og slett tilby at de får første jobben gratis, slik at de kan se hva du duger til. Mange journalister og frilansfotografer har fått en fot innenfor på den måten, og flere av disse arbeider i dag også fulltid, enten for en eller flere medier, eller som fullstendig frittstående frilansere som selger til alle. Kommer man først innenfor hos en avis vil navnet ditt hurtig spres til mange andre, da pressefolk stort sett er flinke til å følge med på hvem som skriver hva, og hvem som tar hvilke bilder.

Som frittstående frilansfotograf handler det mye om å være på rett sted til rett tid, og man bør være svært våken for hva som kan være av medienes interesse. Trafikkulykker og branner er alltid populært, og jo alvorligere jo høyere pris kan man ta, og jo fler aviser kan man selge bildene til. Vær imidlertid oppmerksom på at det er ikke alle denne sjangeren passer like godt for, og det er ikke alt man har like lyst til å se. Desuten er det en mengde etiske hensyn å ta, men dette er det stort sett redaktøren eller dennes tilstedeværende som tar seg av. Som fotograf skal man bare ta bildene, så får andre vurdere hvor og hvordan de skal publiseres.

Et annet alternativ er å møte opp på forskjellige små sports- og fritidsarrangementer lokalavisene normalt ikke har hverken tid eller kapasitet til å dekke, og så ta en mengde bilder man oversender redaksjonen i ettertid, gjerne vedlagt navn på de avbildede og kontaktinformasjon til de som står bak arrangementet. Dette kan like gjerne være bilder fra skolestart, 17. mai og mindre teaterforestillinger, eller andre morsomme småting man tilfeldigvis snubler over i hverdagen.

Man kan selvfølgelig ikke forvente den helt store betalingen for slike bilder, men etterhvert vil redaksjonen ha deg i tankene om det skulle dukke opp helt spesielle ting de trenger en fotograf til, og før man vet ordet av det, står man på lønningslisten, om ikke annet som en morsom bijobb. Det er jo tross alt bare en hobby man utøver for moro skyld, så hvorfor ikke tjene noen kroner samtidig?