Tidlig morgen (Foto: Per Sibe)

For det var det. Veldig tidlig en sen høstmorgen i 2014. Min gode venn Sverre,  og meg selv hadde akkurat forlatt Sunndalsøra og var på vei vestover. Fortsatt mest natt og litt regntungt men bak de mektige fjellene lysnet det av dag.

Og det var vakkert. Veldig vakkert faktisk. Dagslyset som begynte å jage vekk natten og la et vakkert lys over fjelltoppene. Den ville naturen som begynte å våkne til en ny ubrukt dag. Fjordarmen som lå der med sine hemmeligheter.

Også stillheten. Stillheten som innrammet tanker og de vakre synsinntrykkene. Ingen grunn til verken å prate eller å ha på radioen. Litt during fra bilmotoren fikk man leve med. Fint det.

Tanken om at et bilde måtte tas trengte seg inn i en morgentrett hjerne. Et fotografi som ivaretok både den storslåtte naturen og stemningen. Begynte å titte etter det rette motivet. Og fant det ikke. Nok av motiver selvfølgelig men ikke akkurat det jeg ville ha. Et motiv som jeg likte uten tanker på hva andre syntes om det.

Bøyde meg frem lettere fortvilet over å ikke finne det. Men så var det der. I bilspeilet. Ikke helt ferdig der det lå, men jeg skjønte at med litt arbeid og i svart/hvitt var det det jeg var ute etter. Sverre svingte på forespørsel til siden og jeg forsvant ut med fotoapparat og stativ.

Om det ble bra. Jeg vet ikke. Jeg mener, jeg vet ikke hva andre synes. Selv var jeg veldig fornøyd, men jeg var jo der. Jeg opplevde jo stemningen. Så får andre mene hva de vil om det (blir selvfølgelig glad om andre liker det også).

Bildet ble printet ut,  og henger på veggen min. Som et minne om en morgen.