Damen i vannet (Foto: Per Sibe)

Sitter her i studioet og lar blikket vandre ut gjennom vinduet. Ute har kuldegradene begynt å melde seg og en blanding av sludd og våt snø passerer utenfor vinduet. Tankene finner veien 7-8 måneder tilbake i tid, da jeg fikk lov til å tilbringe en måneds tid på Filippinene med fotoapparatet mitt. Tankene stopper ved Damen i vannet… Jeg så henne hver dag. Damen i vannet. Var det fjære sjø så var hun der. Frem og tilbake nedenfor hytta jeg bodde i mens jeg oppholdt meg på Filippinene. Skjønte at hun plukket mat fra sjøbunnen til familien sin. Plukket små sjødyr opp fra bunnen og puttet det i bøtta si. Når det begynte å flø ga hun seg etter en stund satte bøtta på hodet og forsvant oppover en sti og ble borte. Ved neste fjære var hun tilbake.

Vi ble ganske godt kjent etter hvert. Damen i vannet og jeg. Selv om hun aldri kom nærmere enn 100 meter og vi aldri pratet sammen. Men vinket og hilste gjorde vi. Og blid var hun alltid. Noe som imponerte meg. Time etter time i alt slags vær og til alle døgnets tider gikk hun der. Like sikkert som tidevannet.

Foto: Per Sibe

Klart jeg måtte ta noen bilder av henne. Om det så var i den vakre solnedgangen eller om det var i sterkt motlys midt på dagen. Og hun lot meg gjøre det. Vinket like blidt når hun så kameraet mitt og fortsatte med sitt.