En stille ettermiddag sør på Jylland. Solen begynte så smått å tilkalle kvelden. Selv gikk jeg og ruslet der nede mellom stor cabincruisere og seilbåter i hundretusener av kroner klassen. Pent, vakkert og jeg koste meg mens jeg lot fotoapparatet jobbe.
Det manglet liksom noe for å få det perfekt allikevel. Livet er ikke sånn, bare fylt med luksus og statussymboler. Livet er også hardt slit og grå hverdager. Og det var det som manglet i denne havnen og denne ettermiddagen.
Og plutselig var hun der. Liten og preget av et hardt liv. Allikevel klar for nye innsatser, lå hun til kai og vippet i bølgene.
Hennes liv og mitt foto. Reddet ettermiddagen for en av oss.
No comments yet.