Når det er sånn her i livet at når man er litt over gjennomsnittlig interessert i fotografering, og gjør så godt man kan for å knipse bilder som man blir fornøyd med, så er det jo veldig hyggelig å vise dem frem til andre. Og enda hyggeligere er det jo hvis noen av de andre skulle finne på å  like dem også. Dette er vel ikke noe som bare gjelder fotografering. Det gjelder vel det meste man føler man får til sånn noenlunde . Blir mestringsfølelse av sånn, og mestringsfølelese er bra.

Jeg driver med bilder og den slags, så la oss holde oss til det. I denne artikkelen i det minste. For det er vel liten tvil om at etter Internett , og ikke minst de sosiale medier, gjorde sitt inntog, så har muligheten til å få delt sine interesser med likesinnede økt betraktelig.  Og for oss fotofreaks er vel da Instagram et must.

Men for oss som har levd en stund så er det ikke alltid så enkelt med all denne utviklinga. Da jeg vokste opp, og tok mine første bilder for lenge lenge siden, dreide det meste seg om å levere en film til fremkalling og vente i spenning på at 12 bilder i svarthvitt skulle hentes igjen. Tok gjerne en ukes tid, noen ganger litt lenger tid. Det hele var avhengig av ukepenger fra snille foreldre og annen slekt. Senere ble det foto som valgfag på skolen. Bruk av skolens mørkerom gjorde underverker for en slunken lommebok spesielt og fotointeressen generelt.

Og skulle man ønske å dele bildene med noen så ble det til lange kvelder med fremvisning av bilder via laken på veggen eller blaing i fotoalbum. Og mye gjesping fra de innbudte. Og mye rydding av stæsj i etterkant.Heldigvis er det nå mulig på en enkel måte å digitalisere disse gamle bildene.

Med  den digitale tidsalder er mange  problemer løst.

Og her om dagen oppdaget jeg Instagram. Eller gjenoppdaget  blir vel riktigere å si. For jeg oppdaget den vel for et års tid siden. La ut noen bilder. Fikk noen likes og følgere. For så å glemme den igjen.

For så nå å huske den igjen. Lov å prøve tenkte jeg, og la ut noen bilder. Og dette var morsomt. Opp til flere som likte noen bilder. Litt flere følgere har jeg også fått. Nå har jeg vel aldri regnet med at det ble veldig mange følgere. Jeg er jo ikke akkurat noen lettkledd fotomodell som legger ut selfies. Ikke spesielt fotogen heller. Noe som igjen gjør at den naturlige plassering av meg selv gjerne blir bak kameraet.

Men litt nye følgere har det jo blitt da. Ikke så viktig kanskje, men hyggelig.

Det viktigste for meg er jo at plutselig får jeg kontakt med mange andre fotofreaks fra hele verden. Og mange av dem er virkelige gode fotografer. Gir meg masse inspirasjon og ikke minst lærdom til egne fremtidige bilder. Så jeg har bestemt meg for å prøve litt .

Men foreløpig er det ikke så mye jeg skjønner av det hele. Fått med meg at det er viktig med hashtags og sånn, men der stopper det i grunn. Foreløpig. Og så får jeg prøve meg frem derfra. Noe som jeg har tenkt å skrive om her på fotofreak, sånn at andre kanskje også kan ha litt nytte av det jeg forsker og leser meg frem til. Status i skrivende stund er vel at jeg har lagt ut noen bilder fått en del likes og 9 nye følgere.

Skulle du ha noen gode råd å dele så er du hjertelig velkommen til å gjøre det i kommentarfeltet. Og du er selvfølgelig like velkommen til å følge bildestrømmen min på Instagram. Og den finner du her

Min side på Instagram